Av: Eivind Nordengen

Det blir jo egentlig litt urettferdig å skulle gjøre narr av <i>Adjø Solidaritet</i> for måten den er spilt på. 1985 er ikke en fjern fortid (selv om det er noen år før jeg ble født), og jeg tror nok de visste forskjell på såkalt teatralsk og naturlig skuespill på den tiden, ("method acting" var jo en teknikk som ble utviklet på 1950-tallet). Nå ble jo også denne spillestilen et slags varemerke for filmene til Wam og Vennerød, så man må jo se det i den riktige sammenhengen. Men det er sant at denne måten å gjøre filmskuespill på ikke brukes lengre i dag, så den kan nok føles litt utdatert. Likevel så hadde nok regiduoen mistet noe av poenget med sitt prosjekt hvis de skulle gjort scenen slik Ane Dahl Torp og Henrik Rafaelsen gjør det her. Det er interessant at filmskuespill trekkes opp i filmdiskursen, og noe jeg absolutt støtter, men det er også litt komisk at det skal lages så mye styr rundt at det kommer et par norske filmer som for en gangs skyld føles naturlig spilt ;) Husk, det er bare et år siden <i>Oslo, 31. august</i>.